Advokat: Norsk hydrogensatsing trues av treg EU-tilnærming

Grunnen er at Norge trenger en rettslig hjemmel til å definere norsk produsert hydrogen som grønt for å kunne eksportere det til resten til Europa. 

– Nå er vi i 2022, og det begynner å haste. Andre land i Europa kan bruke den regulatoriske usikkerheten i Norge til ikke å anerkjenne norske hydrogenprosjekter, sier Jourdan-Andersen til Montel.

Hun advarer om at norske hydrogenselskaper risikerer å komme tapende ut hvis kundene i Europa krever dokumentasjon på de er grønne.

EU-land har ennå ikke satt dette på spissen, men det er ikke utenkelig at det skjer hvis Norge bruker mange år på å ta inn fornybardirektivet, sier Schjødt-advokaten.

Hun peker på at man tidlig på 2000-tallet slet med å anerkjenne norske opprinnelsesgarantier solgt til Europa fordi Norge drøyde med å innlemme EUs første fornybardirektiv fra 2001. Det ble tatt inn i norsk lov i 2005. 

Må prioritere

I EU går utviklingen for hydrogen veldig fort, og den norske hydrogenbransjen frykter at man først kommer i gang lenge etter resten av Europa. I Norge mangler både støtteordninger og konkrete produksjonsmål fra regjeringens side.  

Norge har som mål å kunne eksportere store mengder hydrogen til EU. Regjeringen planlegger i år en tilleggsmelding til veikartet for hydrogen, som ble utarbeidet av Solberg-regjeringen i 2020, men som aldri ble behandlet i Stortinget. 

Men EUs fornybardirektiv bør være utgangspunktet for å gjøre hydrogenbransjen rustet for eksport, mener Jourdan-Andersen, som tidligere ledet Brussel-kontoret til Energi Norge og har lang fartstid fra EU-kommisjonen, Efta-sekretariatet og EØS-avtalens overvåkningsorgan Esa. 

Grønt hydrogen faller under fornybardirektivet fra 2018, kalt RED II, en av åtte rettsakter under EUs Ren Energi-pakken, som Norge ennå ikke har implementert i EØS-avtalen. EUs fornybardirektiv fra 2009, som Norge innlemmet i EØS-avtalen i 2011, nevner ikke hydrogen.  

Jourdan-Andersen mener norske myndigheter derfor bør prioritere RED II snarest mulig, slik at bransjen får de samme hjemlene til å kalle sitt hydrogen grønt. 

Det er også viktig å ikke behandle hele Ren Energi-pakken samlet fordi det kan føre til lange forsinkelser, påpeker hun.

– Det er bedre å forhandle rettsaktene separat, og begynne med det aller viktigste. 

Olje- og energiminister Terje Aasland sier til Montel torsdag at han ikke på stående fot kan svare på hvor departementet ligger i behandlingen av Ren Energi-pakken. 

Krav om addisjonalitet 

EU skal i tiden fremover ferdigstille to delegerte rettsakter, som springer ut av fornybardirektivet fra 2018. Disse rettsaktene vil regulere ytterligere hvilken av definisjonene grønt hydrogen faller inn under.

 

For en av disse rettsaktene, som ble lekket i fjor høst, setter EU-kommisjonen vilkår om "addisjonalitet", altså at grønt hydrogen er produsert basert på ny fornybar produksjon, ikke eksisterende anlegg.

Disse vilkårene har hydrogenbransjen lobbet hardt mot, siden de kan forhindre at hydrogenmarkedet i Europa blir utviklet.

EU-parlamentets saksordfører, Markus Pieper, har allerede tatt til orde for mer fleksible kriterier for fornybart hydrogen. Avstemningen i parlamentets industri- forsknings- og energikomite (ITRE) er planlagt i midten av juli og plenumsbehandling i september. 

Norge har Europas høyeste fornybarandel basert på beregninger etter fornybardirektivet, men det er ikke sikkert at den fysiske kraftmiksen er tilstrekkelig for å kalles grønn, advarer flere i hydrogenbransjen om. 

Fra norsk side argumenterer NVE likevel med at så lenge Norge er nettoeksportør av kraft, vil man ha en fornybarandel for kraft som ligger over 100 prosent, og viser til at fornybarandelen har ligger over dette nivået siden 2011. 

Hydrogenprodusenter som kobler seg på nettet i Norge, kan bruke fornybarandelen for kraft for to år tilbake som referanse, ifølge Anton Jayanand Eliston, seksjonsleder i energiavdelingen til NVE.

Hydrogenaktørene i Norge er derimot usikre på om en slik tolkning aksepteres av kunder i Europa hvis de krever dokumentasjon i form av opprinnelsesgarantier. 

EU-kommisjonen kom med en ny revisjon av fornybardirektivet, kalt RED III, i fjor sommer i forbindelse med "Fit for 55"-pakken. Forslaget behandles for tiden i Rådet og EU-parlamentet. Olje- og energidepartementet sendte revisjonen ut på høring like etter, og høringsfristen gikk ut i september.